Thea, Ola og Peter i Peru

Stevet om Uyuni

2006-12-05T14:48:00.001-08:00

Paa tur skulle man,
i Bolivias land.
Merleijn fulgte med,
Man var glade for det.
Prisen for gildet var det reneste ran,
Her poserer man foran en aktiv vulkan.

I orkenen som var laget av salt,
Var solen sterk, og om kvelden var det kaldt.
Men det man ikke hadde trodd om Peter,
Var at han skulle vokse flerfoldige meter.
Han strakte seg slik i den kraftige sola,
Og naar han var ferdig saa dreit han ut Ola.

Flere ville mote den vennlige kjempen,
Og Peter ble saa varm at han maatte ta tempen.
Men feberfri var han og Thea var snar,
Med aa klatre paa armen til Peter Tsar.

Saltet var over, men moroa ei,
Vi kjorte i orkenen uten en vei.
Tom Cruise het sjaaforen han var ganske rein,
Og paa veien saa saa vi et tre lagd av stein.

Frokosten bestod av hvitt kjedelig brod,
Men hva gjor vel det naar man bor ved en sjo?
Som er rod.
Ola hadde t-skjorte med George og Ringo,
Og i sjoen bodde langt mer enn en flamingo.

Ved soloppgang dro vi til fem tusen meter,
Morsomme filmer laget Ola og Peter.
Det rok av bakken og svovellukt i nesen,
Helvet vaakner var morgentesen

Det boblet og freste som i en hot-tubb,
Blubb blubb.

Paa fjellet saa traff vi en Andes-rev,
Og det var han som laerte oss dette stev.

Han hadde nettopp gjort det slutt med dama,
Men viste oss veien til et skilt med en llama.

Gruver

2006-12-05T14:41:00.000-08:00

Dette er Carlos. Han er 17 aar, og har jobba i solvgruvene i Potosi, Bolivia siden han var 12.
Guiden vaar til gruvene paa over 4000moh var Milton (bildet), han jobber ogsaa i gruva, og selvom han ser ut som han er39 saa er han 20. De fleste arbeiderne dor visstnok etter droye ti aar i gruva. Ikke noen typisk turistattraksjon det her nei.
Vi fikk utdelt kledelige gule kjeledresser, gummistovler og hjelmer med hodelykter. For vi gikk inn maatte vi kjope koka-blader og dynamitt som "gaver" til gruvearbeiderne.
I gruva var det morkt, og vi var ganske glad for aa komme ut igjen.

Mann for sin hatt;

2006-11-29T12:06:00.000-08:00

heter det seg i uttrykket. Men hva menes saa ved dette?

Cowboyen

Brokebackmounten gutta

Herremannen (holder hatten over fruens hodet ved regn)

Vinneren

Forfatteren

Los chicos toffos

2006-11-19T10:33:00.000-08:00

Kjaere forvirrede leser. Selv om denne entradaen her kommer etter lago titikaka maa dere ikke tro at vaar fantastiske dag paa motorsykler faktisk skjedde i Bolivia. For neida, den var i Cusco provinsen i Peru. Vi bare liker aa trikse litt med hodene deres.

Vi hadde tilbragt en uke i cusco og maatte vente der noen dager til. Hva kunne vi vel finne paa? Joda, du gjettet riktig, vi leide motorsykler, Tornados. Will, James, Jared, Mark, Ola, Thea og Petro dro hjemmefra en tidlig morgen for aa faa testet sine evner som motorsyklister.

Her er James og Peter godt fornoyde med sine foerste 50 minutter kjoering.

Motorsykkelbabe in da mood

Etter tre timers kjoering stoppet vi i en liten hyggelig by kalt sacramba. Vi lunsjet en herlig 5 kroners lunsj og suste tilbake til cusco. 6 timers kjoering og falling var over og vi doede stille hen i vaare myke senger.

La Paz

2006-11-19T10:25:00.000-08:00

Naa om dagen er vi i La Paz. En hyggelig by i et hyggelig land. Forst var Peter og Ola her alene noen dager, og naa har de faat selskap av Thea og Merlein fra jungelen (bilder kommer).
Peter tok sjansen paa aa besoke frisoren. En traumatisk opplevelse, men det gikk bra til slutt.
Her sitter folk med skrivemaskiner fra 70-tallet. Olas ubekreftede teori er at analfabeter kommer til dem for aa diktere brev m.m.
Her er parlamentet. Evo Morales og vennene hans sitter her og prover aa bestemme ting. Demonstrasjoner har de her hele tida, og da sperrer masse politifolk med pumpehagler og granatkastere av hele plassen. Litt skummelt kan du si, men ellers saa er det veldig hyggelig her. Politisk sett saa skjer det jo veldig mye her om dagen, og Peter og Ola har vaert paa Boliviansk kino. Der laerte de kanskje litt om Bolivia, det er ikke godt aa si, de snakka jo saa fort.
Her demonstrerer Ola riktig bruk av alpakka-ull-gensere kjopt paa turistmarked i en funkis-kafé. Stilig.

JUNGER´N

2006-11-19T10:23:00.000-08:00

Na har jeg vaert pa jungeltur med Merlijn fra nederland som vi motte i Huaraz, sosteren hennes Anke og en tilfeldig amerikaner ved navn Brooks.

Nevnte jungel er Manu nasjonalpark nedenfor andesfjellene ved Cusco. Vi kjorte bat nedover Rio Madre de Dios og var pa ekspedisjon inne i jungelen i fem dager

Manu er visstnok den delen av jungelen i sor amerika man burde dra til hvis man vil se ville dyr. Vi fikk med oss mating av aper, sa to otere, diverse trantellaer, firfisler og ikke minst fanget var amerikanske venn og guidene en aligator pa 1, 5 meter!
Inne i jungelen var det veldig vatt. Vi gikk med vann til larene og slang oss i lianer for a komme over elver.
Merlijn tar sjelden sjanser, men da hun tilslutt lot seg overtale til a slenge seg over en elv i liane losnet barken og Merlijn havnet i vannet! Her illustrerer Merlijn at hun kuttet opp fingeren i fallet:)
Vi hadde noen veldig hyggelige lokale guider som var fodt og oppvokst inne i jungelen. Her klatrer Boris til toppen av et 25 meter hoyt tre!

Guidene vare tryllet fram de lekreste treretters inne jungelen. Her spiser vi tradisjonell jungelmat med blader som tallerken.

Titicaca

2006-11-19T10:07:00.000-08:00

Saa var turen kommet til et annet land: Bolivia. Peter og Ola dro sammen til Copacabana paa den Bolivianske siden av Titicaca. Det ser kanskje litt ut som middelhavet, men den lille toppen Ola her staar paa er gode 4200 m.o.h. Ikke daarlig.
I tillegg til aa dra paa jamsession med Titicaca Blues band leide de to frendene seg ogsaa en dobbelkajak. Kajaken var omtrent like tung som et middels kystvaktskip, og aarene like tunge som vanlige kajaker. Men de kom seg avgaarde til tross for de store bolgene paa dette fjellhavet.
Vaeret for straalende, som det saa gjerne er i Bolivia, og bading ble det ogsaa tid til, selvom bildene nok spares til en mer passende anledning. Peter mistet sin kjaere hatt, og merket det ikke foer lenge etterpaa, men vi snudde og fant hatten til slutt. Naere paa!
Vi dro ogsaa til Isla Del Sol. Fin oey som vi gikk lang tur paa.
Her er et av de mer vellykede bildene i selvutloeser-fotografi-fagets historie. Legg merke til (dersom mulig), de snodekte fjellene i bakgrunnen.
Her er La Roca Sagrada paa samme oy. her skapte den hvite guden Viracocha (han hadde langt hvitt skjegg og) sola, og maanen, og mye annet man trengte. Trodde inkaene ihvertfall.

Machu Picchu - byen som kom ut av taaka

2006-11-10T09:32:00.000-08:00

Endelig var turen kommet til Machu Picchu, the lost city of the inkas. Spanjolene fant den aldri, og rakk dermed heller ikke aa odelegge den. Den ble funnet av en amerikaner i 1910, under et tykt lag av skog. Machu Picchu ligger paa ca 2300 m, paa vei ned fra fjellet til jungelen. Derfor er det veldig gront og fint og tropisk. Vi begynte med en nattbuss til Santa Maria, dit kom vi kl 3 om natta og tok en buss videre til Santa Teresa, derfra gikk vi langs elva rundt fjellet machu picchu ligger oppaa til den lille turistbyen ved foten.
Her krysser Peter elva kl 0530 om morgenen. Peter har gjort store franskritt paa hoydeskrekkfronten i lopet av turen!
Turen vi gikk var ca 16 km, noe som kan vaere litt slitsomt hvis man ikke har sovet natta foer, men det var veldig vakkert, og vi var fornoyd med at vi ikke bare dro fram og tilbake, men fikk gaatt litt i omraadet ogsaa. Inkatrail er veldig dyrt, men det er nok ganske stas fordi det er en vei inkaene bygde mellom machu picchu og mange andre inkabyer, saann at man faar besokt andre flotte steder páa veien og. Men akkurat naa regner det kanskje hver dag, og det er saa fuktig at hvis man forst har blitt vaat, saa blir man aldri torr. Til venstre paa bildet skimtes Steffi und Anna fra Tyskland, det var de som visste om ruta, og vi dro sammen med dem. Vi stod opp tidlig om morgenen og dro opp til Machu Picchu. I taaka lot vi oss begeistre av llamaene, lite visste vi om at vi stod midt oppi en av de mest fantastiske byene som er bygd. Vi begynte tilogmed aa gaa i feil retning fordi vi ikke saa noen ting.
Men saa dukket byen fram fra taaka, og det var et fantastisk syn. Her staar Ola ved enden paa Inka Trail, byens eneste inngang. Fine bilder av Machu Picchu kan dere sikkert finne andre steder, fotografevnene og vaerforholdene tillot ikke de mest spektakulaere bildene, men det var utrolig flott!
Til sist et alt annet enn uvanlig syn paa steder vi treffer mange peruanere. Foto-session med Peter, den avskyelige snomannen. Ola vil de ogsaa ha med paa bildene, siden han kjenner misfosteret.

Cusco

2006-11-04T08:54:00.000-08:00

Etter en alt annet enn behagelig 15/timers busstur kom vi fram til Cusco i gaar, verdens navle, og hovedstaden i det gamle inkariket. Her er det veldig fint, men det er ikke akkurat mangel paa turister. Det er umulig aa gaa i gatene naer sentrum uten aa bli tilbudt dop, prostituerte, og ikke minst fjell/ og jungelturer absolutt hele tida, saa det kan jo sies aa vaere litt slitsomt. Til og med politimennene selger "billige" turer til Machu Picchu, og naar de spoer er det faktisk enda litt vanskeligere aa si nei for hoflige nordboere.

I denne gata bor vi, paa et stort hostel. Det er veldig fint, men kanskje litt harry, det er litt Aya Napiaher i Cusco, men det er jo veldig fint, og hvis man gaar litt unna sentrum er det hyggelig. I morgen kveld drar vi til Machu Picchu med to tyske jenter vi moette i Huaraz. De har funnet en alternativ rute som innebaerer aa ta noen lokal/busser rundt noen fjell og gaa 29km langs et jernbanespor. Vi tror det blir spennende, og ikke minst veldig mye billigere. Machu Picchu er kanskje det dyreste stedet i Sor/Amerika og Inka/Trail kan vi bare glemme. Neste Sondag drar Thea sammen med Merlein fra Nederland og sostra hennes paa 5/dagers jungel/ekspedisjon. Peter og Ola drar av finansielle aarsaker videre til Titicaca og Bolivia, ogsaa moetes alle (Peter, Ola, Thea og Merlein) i Bolivia etterpaa.

Huacachina

2006-11-02T14:19:00.001-08:00

Naa er vi i Huacachina, en liten oase i orkenen utenfor byen Ica.
Her har de verdens stoerste sanddyner, de har vi raakjort i med buggie,
og staatt paa sandboard. Exotica!

Barranco

2006-11-02T14:09:00.000-08:00

Her kommer noen bilder fra Barranco i Lima. Der er det veldig fint, og vi dro dit en del da vi bodde her. Da vi var innom Lima noen dager bodde vi paa hostel i Barranco. Over er utsikten mot jalla-hoyhusene i Miraflores.
Barranco er full av fine gamle hus i koloni-stil.
Og det er veldig fin utsikt mot havet.
Vi traff en blid punker paa hostellet vaart. Han drev selvfolgelig med jogling siden han var en ekte friker, og han tok oss med til et forfallent gammelt hus som han og frikervennene hans brukte til aa ove paa sirkus-triksene sine.

Ayudame!

2006-10-30T10:52:00.000-08:00

"He perdido mi pasaporte" er en setning Ola har faat ovd mye paa i det siste. Han har nemlig mista passet sitt. Paa politistasjonen, konsulatet, banken og fotostudioet (man kan nemlig ikke ta bilder i automaten, det holder ikke). Han farter rundt i Lima fra kontor til kontor. Flaks hadde han og, hadde han oppdaget det en uke senere hadde han nemlig ikke hatt tid til aa faa nytt elektronisk pass fra Norge, og da hadde han ikke sluppet inn i USA. Ny flybillett kunne blitt dyrt og New York ville gaatt i vasken. Men naa ordner alt seg omsider, til den nette sum av snaue 2500 kroner. Haaper forsikringa dekker det!

Cordillera Blanca

2006-10-30T10:10:00.000-08:00

Her er hytta vi har bodd i et par dager paa 3770m.o.h. i Andesfjellenes Cordillera Blanca (den hvite fjellkjeden). Det er litt som en norsk fjellhytte og veldig hyggelig.

Her setter Peter og Ola forelopig hoyderekord ved Laguna Churup, desverre kom vi oss ikke opp paa de store toppene siden vaeret var stabilt ustabilt. Pent om morgenen, saa skyet og regn fra ca kl 14. Hver dag.
Her er Tristan og to kamerater. Tristan bor i fjellhytta langt oppe paa fjellet i Peru sammen med sine engelske foreldre. Som er skilt og insisterer paa at de er veldig lykkelige samtidig som de krangler om driften av hytta. Tristan snakker en syk blanding av spansk og engelsk, og er fryktelig bortskjemt. Lurer paa hvordan han blir naar han blir stor!

Paa fjellet har vi moett mange hyggelige mennesker, noe som har bekreftet vaar tese om at folk som drar paa fjellet er hyggeligere enn folk som drar paa stranda. Paa bildet sees Adam fra USA og Kim og Chevy fra Australia. Og dette er Merlein fra Nederland. Hun er veldig hyggelig og naa bor vi sammen paa hostel i gode gamle Lima. Vi nyter storbylivet med kino og fast-food. Snart drar vi til Huanchaca eller no, i naerheten av en by som heter Ica. Det er en oase midt i orkenen med verdens stoerste sanddyner. Der har vi tenkt til aa staa paa sand-board!

Huaraz

2006-10-22T15:35:00.000-07:00

Jada, du gjettet riktig! Dette er Ola som tisser i 4100 meters hoyde. Naa er vi i fjellbyen Huaraz et godt stykke nord for Lima. Her er det storflott med Lamaer og snodekte fjell. Alle barna koste seg, unntatt Peter, for han vet ikke hva han heter. Neida det er ikke derfor han ikke koser seg. Peter har nemlig faatt infeksjon i foten, den er stor og fargerik. Derfor har legen sagt at han maa sitte i to dager.
Thea og Peter nyter frokosten paa hostellets takterasse. I bakgrunnen skimtes fjell paa snaut 7000 meter, lite kult. Snart har vi tenkt oss inn i fjelheimen paa en flott hytte som man kan lese om her. Perus hoyeste overnattingssted. Vi tror det blir fint, og imellomtiden henger vi rundt i Huaraz, som er en veldig hyggelig by med masse smaa peruanske fjellfolk og alt mulig, lamaer har de og.
Utsikt fra takterassen paa hostellet.

Bilder Máncora

2006-10-22T15:12:00.000-07:00

Dette er bungalowen vi bodde i paa Playa El Amor i Mancora.
Og her er utsikten fra andre etasje i tidligere nevnte bungalow.
Dette er surfeklubben, Mancoras hotspot. Vi leide surfebrett ogsaa odela vi noen og, de gaar lett i stykker saanne ting. Peter odela brettet til en slem mann, og maatte gi han 50 dollar, mens Ola odela brettet til en snill mann og maatte gi han ca 20 kroner. Saann kan det gaa.
Siden boelgene i Mancora var mildt sagt skuffende dro vi paa tur til Lobitos, en fraflytta oljearbeiderby litt lenger unna. Frontruta i bilen falt selvfoelgelig av, og Peter poserer her villig ut av frontruta i fart. Gaerning.
Dette er en fyr fra Australia som heter Jarod. Han ligner paa Jack Black.
Sist men ikke minst: En hund som surfer. Sjallabais.

La historia de Mancora

2006-10-18T17:59:00.000-07:00

Saa var altsaa tiden kommet for aa bryte opp, for aa oppleve. Fire herlige uker blandt tusner av biler, selgere og limsniffende barn gjorde at bestemmelsens tunge haand falt paa Mancora. Hva kan vel vaere bedre enn sol, bungalow paa stranden, hvit sand og turkist vann med herlige boelger som kan rides?

Den sorgtunge morgenen var kommet, vaare hilsner ble skrevet og vaare ti liter med vann ble kjoept. Taxien ble praiet og vi var paa vei ut i den store verden. Etter 18 fornoyelige timer paa buss kom vi fram. Foran oss var stoev, biler, motorsykkeltaxier og loeshunder. Hvor skulle ferden gaa, hvor skulle vi finne en bungalow paa hvit strand ved turkist vann? Vi gjorde det eneste naturlige, vi gikk mot vannet. Det var stort, vaatt og mektig og det foerte oss 1416 skritt nordover til det som skulle bli de neste dagenes hvilested.

Surfebrett ble leid, solen ble slikket og vannet ble badet i. Livet i Mancora var som forventet. Men idyllen maatte briste, pesten tok oss. Etter flere dager med lite mat og alternative bakteriefloraer i magen, ble vi heldighvis atter friske og raske, og igjen er vi i stand til aa nyte livet i solen.

Mancora er deilig men eventyrene kaller. Bussen gaar videre fredag kveld, den bringer oss til Huaraz og Perus hoyeste fjeller. Hvor skal dette ende?

Hasta luego Lima

2006-10-05T12:23:00.000-07:00

Vi har lenge lovet bilder fra Lima Centro, det som faktisk er Lima, og ikke de rike forstedene (der hvor vi bor). Desverre saa har vi ikke vaert der spesielt mye siden de har klart aa gjoere sentrum usentralt og farlig i Lima. Det er egentlig ingenting der, og det er ganske skummelt. Men det er mye fin arkitektur og her er et bilde fra Plaza San Martin. Jose de San Martin var argentingeren som frigjorde Peru sammen med Bolivar i 182ettellerannet.

Paa Loerdag er Lima-maaneden over, altsaa snakker vi flytende spansk, og surfer som guder. Kanskje ikke helt sant, men vi baade snakker og surfer bedre enn da vi kom, selvom vi vil tilbakevise alle paastander om at spansk gaar fort aa laere. Her er Monica som vi har bodd hos i snart fire uker naa:
Paa bildet spiser hun kjoettkaker tilberedt av:

Oss! Monica er en veldig hyggelig dame, men saerlig flink til aa lage mat er hun ikke. Derfor later vi som om vi har lyst til aa dele vaare kullinariske skikker med henne og disker opp med litt ekte husmannskost.

Kattungen Joergen ble en viktig del av vaare liv i ca en uke, foer han braat ble revet bort fra oss, av en mann i dress. Her nyter han tilvaerelsen i Theas genser:

Til sist kommer noen flere bilder fra fjellturen vaar.

Leiren vaar i ruinene av byen Cantamarca paa 3660 moh:

Peter og Ola har kjoept seg Peru-luer. Lite turist a! Her demonstrerer Ola riktig bruk av lue paa fjellet. Peter er med for aa gjoere bildet vakrere.

Paa vei over fjellet moette vi Josef og Maria som var paa vei til Betlehem for aa la seg skrive inn i manntall. (Josef var jo av Davids aett saa da maatte det liksom bli saann):

Hi-tech

2006-10-01T16:31:00.000-07:00

Vi skulle gjerne ha delt flere bilder med dere trofaste lesere. Desverre er det vanskelig aa finne en data i Peru med mer enn 8MB RAM og opplasting av bilder blir dermed en frustrerend og til tider umulig affaere.
Siste nytt er at vi har en uke igjen av spansk-kurset. Paa loerdag eller no reiser vi nordover til sol, varme og surfing. Det gleder vi oss veldig til. Endelig ferie:)
Siden vi ikke klarer aa laste opp bilder av oss selv bringer vi her et bilde av naeringsminister Dag Terje Andersen, bare for aa pynte opp litt.

Peters merkelige vepsestikk

2006-09-26T14:25:00.000-07:00

Fjellturen var straalende, men paa vei ned klarte peter aa traakke i et vepsebol.
Det gaar bra, men hele ansiktet hans haavnet opp, saa han ser en smule rar ut.
Jaja, hva kan man gjoere?

Rolando, nuestro profesor

2006-09-26T14:19:00.000-07:00

No habla ingles, pero habla kroppo

Vaar vakre fjelltur

2006-09-26T13:48:00.000-07:00

Ja dere, her kommer noen bilder fra vaar tilvaerelse i de peruvianske fjeller.

Det blir litt rotete og rart, men annet er ikke aa forvente naar man maa sveive igang pcn man bruker.

Vaare herlige guider (not)

El surf

2006-09-17T12:02:00.000-07:00

Naa har vi hatt to surfetimer. Surfing er vanskelig og slitsomt, men veldig, veldig goey. Foerst hadde vi time med Edgardo, det var ikke saa veldig bra, men saa hadde vi time med Harold dagen etter og det var mye bedre. Han dytter brettet litt saann at vi faar nok fart og faktisk kan surfe, ikke bare padle, selvom det storts sett er det vi gjoer. STOEL I ARMA!
Neste helg skal vi paa fjelltur to timer utenfor Lima. Edgardo og hans irriterende amerikanske kjaereste Mary skal ta oss med. Det er visst ingen gringoer der, veldig vakkert og ruiner og alt mulig. Vi gleder oss masse! Eneste minus er at vi maa vaere sammen med Mary en hel helg... "When I was there the last time, I just like tripped out cuz of all the energy you know" osv. Blir sikkert bra.
Monica har tatt med en siameser kattunde hjem fra jobben. Vi kaller ha Joergen og han er skikkelig kul og soet og alt mulig saant. Vi har litt lyst til aa ta han med paa tur, men det spoers vel litt...
Kameraladeren til ola ble antageligvis stjaalet mellom flyplasser et sted, saa naa gikk kameraet tom for stroem foer bildene kom til dataen saa bildene lar nok vente paa seg litt. Ny lader koster 500 kr. aargh!

Nuevas cartas

2006-09-13T12:32:00.000-07:00

Vi har naa flyttet hit:

En liten nedtur fra forrige hjem kanskje, men det ville det jo ha blitt uansett. Vi prover fortsatt forgjeves aa rope paa hushjelpen naar vi har lyst paa ferskpresset appelsinjuice eller noe annet, men snart er vi vel kvitt den uvanen og. De vi bor hos har det usedvanlig stygt hjemme hos seg, og de, altsaa hun, lager ganske vond mat. Men de er veldig hyggelige og snille saa det er greit.

Naa har vi hatt tre spansktimer med vaar laerer Rolando. Han kan ikke et ord engelsk, men vi skjonner hva han sier allikevel. Han er lingvist og veldig, veldig flink. Men spansk er muy muy difficile, og Rolando ser nok helst at vi oever med paa los verbos irregulares. I Peru saa har de glemt hvorfor v og b er to forskjellige bokstaver og de bruker dem i hytt og pine om hverandre, og de har ogsaa noe som heter progressiv presens. Vi er ganske forvirra, men saa har vi jo ogsaa gaatt igjennom et gjennomsnittlig videregaaende pensum i spansk paa tre dager. Paa fredag skal vi paa museum. Det blir goy. Og i morgen skal vi surfe for forste gang. Det blir hvertfall goy. Her er noen flere bilder:

Miraflores (rik bydel ved havet) sett fra Barranco (rik kunstnerbydel ved havet litt lenger bort). Lima er veldig stort! Lima Centro ligger litt lenger inn i landet. Det kommer sikkert noen bilder derfra snart. Der har de fine bygninger og saant.

Peter i trappa paa vei opp fra havet. Byen ligger oppaa en klippe, ogsaa er stranda nedenfor.

Thea med los surfers i bakgrunnen

Ola paa ca samme sted.

Naa har vi tenkt til aa gaa aa handle for aa lage kjoetkaker til Monica og Juan Manuel (de vi bor hos), da blir det god mat for en gangs skyld:) Egentlig har de veldig mye god mat her, bla. cebiche (fisk som ikke er stekt men sitronert), og anticucho (oksehjerte), veldig godt begge deler, saa det blir mye bra lunsj. Hade paa bade!

Lima

2006-09-09T09:44:00.000-07:00

Hvorfor dra til New York naar et av Limas mange casinoer har sin egen frihetsgudinne?

Naa har vi vaert litt rundt i Lima. Det er en svaering av en by. Det sies at det bor ni millioner mennesker her, men tallet er litt uvisst, bla. fordi det er squatter camps/slumaktige byer av skur rundt hele byen. Sies det. Vi har ikke vaert der enda, det er liksom ikke det foerste stedet folk viser oss. Byen er vel ikke akkurat en fryd for oyet, men folk er hyggelige. I gamle Lima Centro ligger det mange fine gamle bygninger, og det ligner litt paa en europeisk by. Visekongedoemmet Peru ble styrt herfra under spanjolene og det inkluderte hele Sor-Amerika minus Brasil og Mexico. Det var mye fint i sentrum, men ogsaa fryktelig mye biler. Det virker og vaere en amerikansk misforstaaelse at man maa ha store brede veier med masse biler overalt.
Vi har ogsaa vaert i Miraflores, en rik bydel, der var det vel kanskje ikke spesielt fint, men det ligger ved havet, og stranda og havet er jo ganske fint. Arkitekturen der er veldig funkis med store hoyhus i glass og staal.
I gaar kveld var vi med Jonathan til Barranco. Der var det kjempefint! Med utsikt til stillehavet laa det masse kafeer og resturanter. Masse peruvianske kunstnere etc. bor visst her og det var kjempekoselig. Veldig kreolsk med blanding av alt mulig, vi tror det ligner paa Cuba selvom vi aldri har vaert der, men Jonathan sa seg enig. Bilder fra Barranco kommer.
Vi har kjopt SIM-kort paa spansk! Olas peruvianske nummer er naa:
93952276 Bare aa ringe/sende sms, meldinger til utlandet er ganske billig. Landskoden er 51, om man maa ha to nuller foran eller ikke er litt uvisst, men det er bare aa prove seg fram. Man maa ogsaa ha med Lima-koden som er 1. altsaa: 51 1 93952276
Adios!

Los Bildos

2006-09-08T08:55:00.000-07:00

Det kan vaere at det betyr "bilder" paa spansk, ikke godt aa si. Her kommer noen i alle fall.

Thea har en riktig saa behagelig flytur.

Peter poserer foran TV kunsten paa flyplassen i Housten.

Jada, etter to doegn paa fly og flyplasser blir man ca saa sliten.

Jonathan er Olas velsignede venn fra teaterskolen i London.

Her bor han altsaa, i sitt vel saa velsignede palass.

Ola fanges av boelgene paa stranden i Mira Flores.

Bilder er paa gli

2006-09-08T08:37:00.000-07:00

Ja dere, da tror jeg jeg kan presantere usteds foerste bilde. Jeg har nemlig sittet aa kludret paa denne maskina en stund naa, mens de andre slaskene jeg reiser med SOVER.

Derfor vil jeg vie det foerste bilde til mine kjaere venner Ola og Thea.

Usted!!

2006-09-07T10:53:00.000-07:00

Naa er vi i LasCasuarinas, en festning for de rike i Lima. Hjemme hos Olas venn Jonathan har de et hittil ukjent antall tjenere, svommebasseng osv. Olas baggasje er framleis i Houston, Texas. Vi maatte sove en natt i New Jersey fordi de maatte bruke ekstra lang tid paa aa trakassere oss siden vi skulle innvandre til USA (Nei, vi skulle bare mellomlande, men vi maatte fortsatt fylle ut en haug med skjemaer og krysse av paa om vi var terrorister eller ikke, om vi hadde vaert involvert i folkemord og om vi hadde hatt noe aa gjoere med nazi-tyskland mellom 1933 og 1945. Pga. alt dette rakk vi ikke flyet til Lima og vi ble innlosjert paa Howard Johnson flyplasshotell i Newark (uttales Nuurk (amerikansk r)). Det verste var allikevel kryssforhoeret paa Gardermoen, foretatt av Continentals bryske ansatte, det var pass-quiz ("hvem av dere er fodt i baerum?") osv.
Men naa er vi omsider i Lima, her skal vi vaere i fire uker for aa laere spansk, laere aa surfe, planlegge turen etterpaa og spise mat. Bilder kommer naar kamerakabelen til Ola omsider blir sendt fra George Bush Intercontinental Airport i Houston. Naa skal vi snart dra aa se paa stillehavet. Temperaturen er ca 18 grader og vaeret er fint med et lite slor av smog eller noe saant foran sola.